66* nord

Helgas tur gikk nordover; så langt nord som Ragnhild aldri har vært før, så langt nord at det har fått et eget klesmerke oppkalt etter seg, så langt nord at det lå snø og is lagvis på veiene. Men ikke lenger nord enn at en gruppe nordmenn og svensker berget seg helskinnet igjennom turen.

Det tar 5 timer å kjøre til Akureyri (referert til som nord), så det gikk med en hel fredag ettermiddag til å komme seg dit. Etter å ha forsert diverse fjellpass og dalfører med fullmånen som ledestjerne, nådde vi byens lys i skumringen og vi fikk sjekket inn på helgens hotell.

Med sin plassering et lite stykke utenfor bykjernen var Country Hotel et fint utgangspunkt for lørdagens tur videre vestover til Mývatn. Fosser og innsjøer var helt eller delvis igjenfrosset, og omkringliggende fjell, kratere og lavasletter var tildekket av både snø og skyer. Et vakkert og blendende syn. Der vanndampen sydet opp fra bakken var det bart, og det lokket oss snart bort fra hovedveien over til Mývatn Naturale Bath. Etter en times tid i godt og varmt vann kjørte vi tilbake til hotellet før minusgradene nådde helt ned til sjøen og isen la seg på veien.





En gjeng bekjente utlendinger var ikke like heldige med kjøreforholdene og landet på taket i en grøft rett utenfor byen. Takk og pris kom de fra ulykken uten skader, men det minner oss absolutt på å vise respekt for vær og veiforhold.

I kveldens mørke vinterlandskap kom vi i skikkelig julesteming da vi besøkte det lokale julehuset. Områdets mangfoldinge julegubber (i nær slekt med fjøsnisser og andre gnomer) har virkelig satt spor etter seg i form av et utall turistfeller. Men koslig var det lell. Islandsoppholdets første glutenfrie pizza ble inntatt i godt lynne på stedets mest populære spisested, mens nordlyset lyste opp nattehimmelen utenfor. Uten at vi var klar over det.

På søndagen skinte solen igjennom skyene og turen hjem var en stor fornøyelse med en fantastisk utsikt i alle himmelretninger.

Med følge på veien